# started 2014-08-16T14:30:13Z "Norsk spr\u00E5kr\u00E5d var eit statleg r\u00E5dgjevande organ i sp\u00F8rsm\u00E5l som galdt norsk spr\u00E5k \u2014 b\u00E5de bokm\u00E5l og nynorsk \u2014 overfor offentlege institusjonar s\u00E5 vel som overfor \u00E5lmenta. R\u00E5det vart skipa i 1972 og avl\u00F8yste Norsk spr\u00E5knemnd, som vart oppretta i 1952.Norsk spr\u00E5kr\u00E5d hadde i oppg\u00E5ve \u00E5 verne om den kulturarven som norsk skriftspr\u00E5k og talespr\u00E5k representerer, fremje tiltak som kunne auke kunnskapen om norsk spr\u00E5k, fremje toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk spr\u00E5k i ulike variantar, og verne om rettane til det enkelte mennesket n\u00E5r det galdt bruken av spr\u00E5ket. Mellom dei viktigaste oppg\u00E5vene til r\u00E5det var normering av bokm\u00E5l og nynorsk, spr\u00E5kleg r\u00E5dgjeving og spr\u00E5kleg kvalitetssikring av l\u00E6reb\u00F8ker. Fr\u00E5 1994 hadde r\u00E5det i oppg\u00E5ve \u00E5 f\u00F8re tilsyn med statsorgan under departementsniv\u00E5 n\u00E5r det galdt gjennomf\u00F8ringa av m\u00E5llova. Og fr\u00E5 2000 hadde r\u00E5det i oppg\u00E5ve ogs\u00E5 \u00E5 arbeide med norsk spr\u00E5k og informasjonsteknologi. Norsk spr\u00E5kr\u00E5d registrerte nyord, foreslo avl\u00F8ysarord i staden for engelske importord og fremja tiltak for \u00E5 sikre spr\u00E5kleg likestilling mellom bokm\u00E5l og nynorsk. R\u00E5det gav fr\u00E5 1973 ut tidsskriftet Spr\u00E5knytt og fr\u00E5 1994 bulletengen Statsspr\u00E5k. Norsk spr\u00E5kr\u00E5d hadde dei siste \u00E5ra ca. 20 tilsette.Stortinget slutta seg i 2003 til eit forslag om \u00E5 omdanne Norsk spr\u00E5kr\u00E5d til eit nasjonalt kompetansesenter for norsk spr\u00E5k som skulle f\u00F8re vidare mange av dei gamle arbeidsoppg\u00E5vene. Ved brev fr\u00E5 Kultur- og kyrkjedepartementet 18. mai 2005 vart det fastsett at namnet skulle vere Spr\u00E5kr\u00E5det."@nn . "Sekken er ei \u00F8y i Molde kommune i M\u00F8re og Romsdal. Ho er 18,45 km\u00B2 stor, har om lag 150 innbyggjarar (2005), og ligg ca 40 minutts ferjetur fr\u00E5 Molde by.Det h\u00F8gste punktet p\u00E5 \u00F8ya er Tranhaugen p\u00E5 304 meter. Det g\u00E5r ein 20 kilometer lang grusveg rundt \u00F8ya, som har barne- og ungdomsskule og barnehage, samt daglegvarebutikken Samsen, bygd p\u00E5 dugnad. Andreas Lunnans programserie Rundt neste sving p\u00E5 NRK hadde i 2003 ein dokumentar fr\u00E5 Sekken.Namnet Sekken har ikkje noko med ein sekk \u00E5 gjere, men kjem fr\u00E5 norr\u00F8nt /s\u00E6-kinn/, som tyder noko slikt som \u00ABdet bratte landet som stig opp fr\u00E5 sj\u00F8en\u00BB. Denne eigentlege tydinga visest \u00F2g i m\u00E5ten den opphavlege lokalbefolkninga uttalar namnet p\u00E5 \u00F8ya, /sekkjinn/. Sekken er nemleg den brattaste og h\u00F8gste \u00F8ya i Romsdalsfjorden, mens dei andre, som Ve\u00F8ya og Bols\u00F8ya, er relativt flate."@nn . "Nynorsk, f\u00F8r 1929 offisielt kalla landsm\u00E5l, er sidan jamstillingsvedtaket av 12. mai 1885 ei av to offisielle m\u00E5lformer av norsk; den andre er bokm\u00E5l. Nynorsk blir i dag nytta av om lag 10\u201315% av innbyggjarane i Noreg. Skriftspr\u00E5ket er basert p\u00E5 nynorsk talem\u00E5l, det vil seie dei moderne norske dialektane til skilnad fr\u00E5 gamalnorsk og mellomnorsk. N\u00E5r ein seier at nokon snakkar nynorsk, meiner ein helst at dei snakkar nynorsk normaltalem\u00E5l. Dei f\u00E6rraste dialekttalande nordmenn seier at dei snakkar nynorsk, men det er ikkje uvanleg i kjerneomr\u00E5da til nynorsken. Dette tilh\u00F8vet mellom tale og skrift ligg bak m\u00E5lr\u00F8rsla sitt slagord sidan 1970-talet: \u00ABSnakk dialekt \u2013 skriv nynorsk!\u00BB Nynorske dialektar blir snakka over heile landet, men det er berre p\u00E5 Vestlandet utanom dei st\u00F8rste byene og i dei austlandske fjellbygdene at skriftspr\u00E5ket st\u00E5r sterkt. Det vil seie at dei fleste dialekttalarane har bokm\u00E5l som det prim\u00E6re skriftspr\u00E5ket sitt.Ein iaugefallande skilnad mellom nynorsk standardspr\u00E5k og nynorske dialektar er at standardspr\u00E5ket tradisjonelt er prega av purisme i ordtilfanget med avgrensing mot ord av dansk og l\u00E5gtysk opphav, sj\u00F8lv om desse orda kan vere utbreidde i dialektane. Skriftspr\u00E5ket har derfor helst brukt ord som kan f\u00F8rast attende til gammalnorsk der slike har funnest i levande talem\u00E5l. Formelt er purismen no stort sett avskaffa, men mange tradisjonelle nynorskord er godt innarbeidde og pregar det moderne skriftspr\u00E5ket.Nynorsk normaltalem\u00E5l er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus, som nyheitsopplesarar og skodespelarar. Det gjer at born kjenner det nynorske standardspr\u00E5ket d\u00E5rlegare enn bokm\u00E5l f\u00F8r dei l\u00E6rer \u00E5 lese, nynorsk m\u00E5 derfor i st\u00F8rre grad enn bokm\u00E5l l\u00E6rast p\u00E5 skulen. Dominansen til bokm\u00E5let gjer \u00F2g at dei som prim\u00E6rt skriv nynorsk, b\u00E5de les og skriv meir bokm\u00E5l enn bokm\u00E5lsbrukarar les og skriv nynorsk. Dei nasjonale media, inkludert TV, radio, aviser, teikneseriar og b\u00F8ker, er dei same over heile landet, s\u00E5 det er fyrst og fremst gjennom regionale TV- og radiosendingar, region- og lokalaviser, skule, yrkesliv (avhengig av yrke) og privat kommunikasjon at nynorsken st\u00E5r sterkare i nynorskomr\u00E5da enn i resten av landet.Sidan det nynorske standardspr\u00E5ket er mindre utbreidd enn bokm\u00E5l i skrift og tale, er nynorsk markert medan bokm\u00E5l er umarkert. Det vil seie at nynorskbrukarar oftare m\u00E5 forklare og forsvare sitt spr\u00E5kval. Det har nynorsk sams med mange minoritetsspr\u00E5k, og det kan forklare kvifor negative haldningar til nynorsk er utbreidde."@nn . "M\u00F8re og Romsdal fylke er eitt av 19 fylke i Noreg, som grensar i aust og nordaust til S\u00F8r-Tr\u00F8ndelag fylke, i s\u00F8raust til Oppland fylke, i s\u00F8r til Sogn og Fjordane fylke og i nordvest ut mot norskehavet. Historisk har M\u00F8re og Romsdal vore delt inn i tre fogderi: Sunnm\u00F8re, Romsdal og Nordm\u00F8re. Desse tre landskapa vert i dag nytta som ei vanleg inndeling av fylket, og kvar av dei har eit st\u00F8rre bysentrum; \u00C5lesund, Molde og Kristiansund.Fylkesv\u00E5penet til M\u00F8re og Romsdal vart fastsett i 1978. Det synar p\u00E5 bl\u00E5 botn tre gullskip sett fr\u00E5 framsida og symboliserer skipsleia som var den viktigaste ferdsels\u00E5ra i tidlegare tider. Fylkesblomen til M\u00F8re og Romsdal er bergfrue og fylkessteinen er gneis."@nn . "Aukra er ein kommune i Romsdal i M\u00F8re og Romsdal. Kommunen ligg ved kysten og grensar til Sand\u00F8y kommune, Midsund kommune, Fr\u00E6na kommune og Molde kommune. Det bor om lag 3000 menneske i kommunen. St\u00F8rstedelen av desse bur p\u00E5 \u00F8ya Gossen, medan om lag 600 bur p\u00E5 fastlandsdelen av Aukra, Julsundet.Gossen har i den seinare tid opplevd ei stor industriell utbygging. Ein av dei st\u00F8rste gassterminalane i Nord-Europa, som skal ta imot gass fr\u00E5 Ormen Lange-feltet og senda denne vidare til store delar av Europa, er under utbygging.F\u00F8r gassen kom til Aukra, var dei st\u00F8rste skatteinntektene der henta fr\u00E5 landbruk, fiskeindustri og skipsbygging.Aukra kyrkje ligg p\u00E5 Gossa og er kyrkje for heile kommunen."@nn . "Tustna er namnet p\u00E5 ei \u00F8y og ein tidlegare \u00F8ykommune p\u00E5 Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal som 1. januar 2006 blei slegen saman med Aure kommune. Tustna er s\u00E6rleg kjend for variert natur og eit dyreliv som mellom anna inkluderer ein solid hjortestamme og mykje hav\u00F8rn. Folk som kjem fr\u00E5 Tustna blir kalla tustningar. Ved kommunesamansl\u00E5inga var Tustna den minste kommunen i M\u00F8re og Romsdal i folketal, etter \u00E5 ha veksla p\u00E5 denne posisjonen med Stordal kommune sidan slutten av 1990-talet. Den tidlegare kommunen Tustna inneheld \u00F8yane Tustna, Stabblandet, Golma og Solskjel, og i tillegg mange mindre \u00F8yar og holmar. Tidlegare inkluderte kommunen \u00F2g dei fleste gardane langs vestsida av Ertv\u00E5gs\u00F8ya. Tustna grensa til Sm\u00F8la i nord, resten av Aure i aust, Halsa og Tingvoll i s\u00F8r og Frei og Kristiansund i vest."@nn . "Gjemnes kommune er ein kommune som ligg p\u00E5 Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal fylke. Han grensar i vest mot Eide og Fr\u00E6na, i s\u00F8r mot Molde og i s\u00F8rvest mot Nesset. Nord for Gjemnes ligg Aver\u00F8y og Kristiansund, og over Tingvollfjorden i aust ligg Tingvoll kommune.Kommunesenteret i Gjemnes er Batnfjords\u00F8ra som ligg inst i Batnfjorden.Det er to kyrkjer i kommunen; Gjemnes kyrkje som ligg i bygda Gjemnes, og \u00D8re kyrkje i Skeisdalen."@nn . "Fr\u00E6na kommune er ein kommune i Romsdal i M\u00F8re og Romsdal fylke. Kommunen ligg p\u00E5 Romsdalshalv\u00F8ya, nord for Molde, og grensar til Eide kommune og Gjemnes kommune i nordaust, Aukra kommune i vest og Molde kommune i s\u00F8r. Kommunen har dei noverande grensene sine fr\u00E5 1964, d\u00E5 kommunane Fr\u00E6na, Bud og Hustad vart sl\u00E5tt saman til nye Fr\u00E6na kommune.Elnesv\u00E5gen er administrasjonssenter og st\u00F8rste tettstad i kommunen. Busetnaden i kommunen er spreidd, men tettar seg til i og kring kommunesenteret og i Bud vest i kommunen. Fr\u00E6na har fire kyrkjer, Myrbostad kyrkje, Bud kyrkje, Hustad kyrkje og V\u00E5g\u00F8y kyrkje.Dumperprodusenten Moxy ligg i Fr\u00E6na."@nn . "Aure er ein kommune p\u00E5 Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal som fr\u00E5 1. januar 2006 inkluderer den tidlegare Tustna kommune. Aure kommune grensar til Hemne kommune og Hitra kokmmune i S\u00F8r-Tr\u00F8ndelag i aust, Kristiansund kommune (Frei) i vest og Tingvoll kommune og Halsa kommune i s\u00F8r, medan Sm\u00F8la kommune ligg i nordvest, rett nordom Ed\u00F8yfjorden.Folk som kjem fr\u00E5 sj\u00F8lve Aure, inkludert Ertv\u00E5gs\u00F8ya blir kalla aurgjeldingar og m\u00E5lf\u00F8ret deira aurgjelding. Folket som kjem fr\u00E5 tidlegare Stemshaug kommune blir kalla stemshaugingar, og dei snakkar ei undergruppe av aurgjelding som blir kalla stemshauging n\u00E5r ein vil vera ekstra presis. Folk fr\u00E5 den tidlegare Tustna kommune blir kalla tustningar og dialekten der blir kalla tustning."@nn . "Haram er ein kommune p\u00E5 Sunnm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal.Kommunen grensar i aust mot Vestnes kommune og i s\u00F8raust mot Skodje kommune. Over Grytafjorden i s\u00F8r ligg \u00C5lesund kommune, og mot vest ligg \u00F8ykommunen Giske kommune. Mot nord ligg Sand\u00F8y kommune og Midsund kommune. Administrasjonssenteret i Haram er Brattv\u00E5g, med om lag 2300 innbyggjarar."@nn . "Halsa er ein kommune p\u00E5 Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal. Kommunen inkluderer dei tidlegare herada Halsa og Vals\u00F8yfjord, og i tillegg Engdal krins, som tidlegare h\u00F8yrde til Aure herad. Kommunesenteret ligg p\u00E5 Liab\u00F8, mellom V\u00E5gland og Betna. Nabokommunar er Aure i nord, Hemne i S\u00F8r-Tr\u00F8ndelag i aust, Rindal og Surnadal i s\u00F8r og Tingvoll i vest."@nn . "Hareid er ein kommune og ein tettstad p\u00E5 \u00F8ya Hareidlandet p\u00E5 Sunnm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal fylke. Vest p\u00E5 \u00F8ya ligg Ulstein kommune. Elles er kommunen omgjeven av \u00F8ykommunane Giske og Sula i nord og aust, og over Vartdalsfjorden av \u00D8rsta.Dei andre krinsane i kommunen er: Bigset Brandal Hj\u00F8rungav\u00E5g\u2191"@nn . "Eide er ein kommune p\u00E5 Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal. Han grensar mot Gjemnes i s\u00F8raust og Fr\u00E6na i s\u00F8rvest, medan Aver\u00F8y ligg nord for Kornstadfjorden."@nn . "Midsund er eit herad i Romsdal i M\u00F8re og Romsdal. Heradet er omgjeve av herrada Aukra (mot nord og aust), Molde i aust, Vestnes (s\u00F8r), Haram (s\u00F8rvest) og Sand\u00F8y (vest). Herradet er for tida inne i ei negativ utvikling med minkande folketal.Det er to kyrkjer i Midsund, begge p\u00E5 Otr\u00F8ya, Nord-Heggdal kapell og Otr\u00F8y kyrkje."@nn . "Kristiansund (eldre namn Fosna) er ein bykommune med om lag 22 937 innbyggjarar pr 1. januar 2009 p\u00E5 ytre Nordm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal. Byen ligg i havgapet og har totalareal p\u00E5 87 km2 etter samansl\u00E5inga med Frei fr\u00E5 den 1. januar 2008. F\u00F8r kommunesamansl\u00E5inga bestod Kristiansund av dei tre \u00F8yane Innlandet, Nordlandet og Kirklandet/Gomalandet p\u00E5 til saman 22 km2, samt fr\u00E5 1964 fiskev\u00E6ret Grip \u2014 eit fr\u00E5flytta lite fiskerisamfunn og ein gong Noregs minste kommune."@nn . "Giske kommune er ein \u00F8ykommune p\u00E5 Sunnm\u00F8re i M\u00F8re og Romsdal, rett vestom byen \u00C5lesund. Kommunen best\u00E5r av dei to flate \u00F8yane Giske og Vigra, og to meir ulendte, God\u00F8ya og Valder\u00F8ya. Kommunesenteret ligg p\u00E5 Valderhaugstranda p\u00E5 Valder\u00F8ya, medan Vigra er den st\u00F8rste \u00F8ya. Giske kommune har 4 tettstader: Valder\u00F8ya p\u00E5 Valder\u00F8ya med 3 449 innbyggjarar (2012) Roald p\u00E5 Vigra med 775 innbyggjarar (2012) Leitebakk p\u00E5 God\u00F8ya med 592 innbyggjarar (2012) Giske p\u00E5 Giske med 593 innbyggjarar (2012) Hovudn\u00E6ringar i kommunen er fiske og jordbruk, fiskeoppdrett og noko mekanisk industri."@nn . "Sj\u00E5 \u00F2g Rauma (fleirtyding).Rauma kommune ligg i Romsdal i M\u00F8re og Romsdal fylke og grensar til Norddal i s\u00F8rvest, Stordal i vest, Vestnes i nordvest, Molde i nord, Nesset i aust og til to kommunar i Oppland, Skj\u00E5k i s\u00F8r og Lesja i s\u00F8raust. Kommunen vart oppretta i 1964 ved samansl\u00E5ing av kommunane Grytten, Voll, Eid, Hen og delar av Ve\u